Denne uken har vi nesten ikke hatt det noe travelt i det hele tatt!

Vi har bare:

·        Vært i Bangkok fra fredag til lørdag

·        Spilt 4/5 (Jan) runder golf

·        Vært på middag og hotell omvisning med noen amerikanske venner

·        Spist middag med Tore og Marit som kom fra Norge på onsdag

·        Vært på markedet

·        Wenche har vært på shopping og hos frisørdame i Hua Hin

·        Jan har jobbet med hjemmesiden (wencheogjan.net) en hel dag

 

… så de som lurer på hvordan vi får tiden til å gå, kan forsikres om at vi ikke kjeder oss!!!

 

Bangkok var som vanlig pulserende og hektisk. Jeg skulle bare handle bitte lite grann, men vi måtte kjøpe en ekstra koffert for å få plass til alle fristelsene som jeg dessverre ga etter for og som ble sendt hjem til Tone på mandag.

 

Fredag kveld skulle vi ha oss en bedre middag formedels Jans kommende tannløse periode. Den inntok vi i Bayiok Tower i 43.etasje. Der har man glass helt ned til gulvet og når man har vindusbord der, er man nødt til å lene seg litt innover i lokalet for ikke å få følelsen av å skulle falle ut. Nåvel, det er nok trygt og sikkert å sitte der nå, men jeg sitter bare og tenker på alle de stakkarene som en gang i tiden har jobbet her, bl.a. med å sette inn disse vinduene! Skremmende!!

 

Vel, lørdagen kom med narkose, boring og blod. Men gemalen var blek og fattet da han ble hentet i 12 tiden. Alt hadde gått bra, og han ble utskrevet med en bærepose med medisiner som har gjort tilværelsen litt slitsom i uken som har gått. Imidlertid ikke verre enn at 5 golfrunder er unnagjort med til dels akseptable resultater. Vekten er imidlertid fortsatt for nedadgående og snart kan jeg vel få plass til han i en bag på flyet hjem. Om en uke skal det bli bedre og det verste er ve unnagjort nå!

 

Mens den nyopererte hvilte seg på hotellrommet, skulle hun som ikke blir mindre ha seg lunsj. Jeg kom inn i en smal sidegate og så et nokså lugubert utseende lokale, men med et tydelig skilt ”Restaurant”.  Det var høy musikk der inne, men en dame nærmest halte meg inn. Første tanke var at det lydnivået holder jeg ikke ut!! Men så fikk jeg se at det var en asiat som satt og sang karaoke.  Han hadde en praktfull stemme og et perfekt engelsk – og det er ikke vanlig. Under hele lunsjen underholdt han i dette lokalet som var malt i lyseblått og der dekorasjonene besto av bilder av amerikanske veteranbiler og afrikanske masker. Ganske absurd egentlig. Etter maten gikk jeg bort og takket for praktfull underholdning og at den eneste utlendingen i lokalet gjorde det, avstedkom applaus. Så jeg forlot mitt lille lugubre spisested til applaus fra de tilstedeværende. Sjarmerende opplevelse.

 

Jans caddie, At, er også syk. Sykemeldt for en uke faktisk. Nee, min caddie, skulle forklare situasjonen og uttalte med dramatisk stemme: ” At vely sick, too much!” og da skjønte vi jo at det var alvorlig. Men vi håper jo at hun kommer tilbake snart. Nee er bare syk når det regner og det er jo mer kjedelig enn dramatisk!

 

Det har vært slangeuke denne uken: to døde store og en levende på golfbanen. Det var min caddie som oppdaget den. Jan styrtet bort for å betrakte krypdyret, noe jeg hadde mindre behov for. Så jeg gikk med verdige skritt mot Greenen der jeg hadde viktige oppgaver foran meg.

 

I bilen fra golfbanen satt vi og snakket om disse slangene, og en av dem vi spiller med fortalte at det var det eneste han ikke hadde blitt bitt av her nede. Han var blitt bitt av edderkopper flere ganger og det var faktisk ganske dramatisk. Jeg har ikke tenkt over at under utallige edderkoppspinn på golfbanen, skjuler det seg edderkopper på størrelse med en hånd. De bor i en hule under nettet sitt, og om vi tråkker der, kan de komme opp. Hjelpe og trøste – nå må jeg tenke på det også! Dessuten fortalte to i bilen at de i området de bodde var litt plaget av øgler. Disse var omkring 2,5 meter lange, og begge hadde fått besøk fordi øglene hadde kjent matlukt og tatt seg inn! Og de ville ikke geleides ut frivillig. De hadde fått et tau rundt den ene og prøvd å dra den ut ved hjelp av en moped! Heldigvis har vi sluppet den slags, men vi oppdaget her en kveld at det satt en frosk på terrassen i 6. etasje og da kan man jo lure på hvordan den har kommet seg dit!

 

Kjøkkenmonteringen har begynt i den nye leiligheten, men det de skulle gjøre i dag, var blitt utsatt til i morgen fordi de ikke hadde fått steinplatene fra Bangkok, så nå får vi bare krysse fingrene og håpe det beste! Det er visstnok vår 9. eller 10. kjøkkenmontering, så vi har jo litt erfaring med at alt ikke alltid går etter planen.

 

Jeg kjøpte ny lampe her om dagen. Den er praktisk og skjermen kan brukes når jeg skal på rismarkene også.  Med dette ønsker vi en helg uten krypdyr og farlige innsekter.

 

Jan og Wenche